Sao Miguel og kryssing til Portugal

Vi hadde et par dager til overs på Sao Miguel mens vi ventet på optimale værforhold for seilas videre. Så vi leide oss et par scootere og kjørte rundt på øya. Mye variert og vakkert landskap, opp og ned fjell og bading i varmekilder. Anbefales hvis man er i traktene.

Tyttebærbandidos:

Overfartenblir varierende med en del motvind og stamping i bølger. Ingen stormer, hadde kanskje en liten kuling på det meste. Dagene er ganske like, med vakter på 4 timer og 8 timer frivakt. Fritida består i soling, eting, lese bøker og se på film. Vi fintrimmer seilene, kikker etter delfinene, løser verdensproblemer. Utallige stjerneskudd underholder oss på nattevaktene. Nedtelling pågår, og vi legger bak oss ca 120 nm hver dag, inkludert sikksakk. Det bli noe kjedelig i lengden, og vi blir etter hvert en smule apatiske. Jeg starter morgenvakta mi i full påkledning med fleece, ullundertøy og offshoreklær. 4 timer senere sitter jeg i samme bekledning i steiksol og 25 varmegrader. Latskapen lenge leve.

Å leve døgnet rundt på 11 meter begrenser seg til max 3 skritt om gangen, så etter hvert blir lårmusklene noe slappe og knærne stivner.  Jeg hadde en visjon om å trene på vaktene mine, så en dag kjører jeg på med knebøy. Squat-challenge i cockpit under rullende seilas er virkelig en challenge. Så etter ca 20 tafatte forsøk deiser jeg ned og forblir sittende. ”Mañana mañana” tenker jeg og glor videre på bølgene. Ønsker meg egentlig en cola og en røyk, men gidder ikke å hente. Det blir nok bedre tider i Lisboa.

Livet på skrå er ikke helt enkelt, matlaging og oppvask kan bli meget interessant. Det hele foregår mer eller mindre baklengs med spenntak i stigen så en ikke skal tryne bortover i kartbordet. Eller nærmest horisontalt med beina utover i 90 graders vinkel med overkroppen kylt inn i hjørnet mellom komfyr og vask. Ved stabil seilføring og krenging til en side om gangen derimot, kan man kokkelere det meste som to kokeplater og en liten gasskomfyr tillater.

Båtlivet er også en endeløs tirade av problemer og ting som må fikses til enhver tid. Dasslekkasje på grunn av litt forhastet lagring av dieselkanner og stæsj i stuerommet i cockpit som fører til at en slange blir dyttet ut av posisjon. Lina til rulleforstaget ryker. Diesel-lekkasje fra en enda uviss plass, trolig på grunn av overfylt tank eller søl som flyter videre ned under dørken sammen med dusjvann. Utrivelig til tider, men store mengder såpevann gjør susen, og vi merker lite til diesel-lukta de siste dagene. Stanken fra skittentøyet derimot, ligger som et teppe i hele båten, og de blir nærmest uutholdelig å være nede. I skrivende stund går også hovedsikringa og det blir bekmørkt i hele båten. Kaptein/vaktmester Halvard fikser dog det meste i løpet av kort tid.

Det som har fungert utmerket er Horatio Hornblauer 2, den nye autopiloten vår. Han styrer som en konge, og har gjort jobben for tre mann. Vi har heller ikke sett noen lekkasjer fra dekket, så jobben vi gjorde tidligere i år har gjort susen. Watermakeren som vi spanderte på oss har også vært super. Ikke spesielt godt drikkevann, men perfekt til matlaging/kaffe og hvis man vil ta seg en dusj i ny og ne. Hårvask derimot er forbudt i båten da røyting gjerne fører til tett lensepumpe. Kunne sikkert ha tatt en bøttevask på dekk, men fant ut etter dag 4 at det var like greit å ha litt fettete hår på havet. Håret ligger da i hvert fall i ro på hodet i stedet for at man ser ut som en sopelim med hjemmepermanent til enhver tid.

Vi har også vært heldig å få med oss Magnus, som er en trøndersk islending med godt lynne. Han klager ikke og sier aldri nei, og blir ikke stressa om det blåser opp en smule. Han liker egentlig ikke å seile, men ble med på trass for å fullføre atlanterkryssinga som ble avbrutt av orkaner og drittvær i fjor.

Innseilinga blir sein, så vi bestemmer oss for å klappe til kai i Cascais først, og heller fortsette til Lisboa i dagslys siden det kan være et litt utfordrende elveløp. Vi fisker en jackfish tuna på tampen, som visstnok er fredet, men den smaker fortreffelig med potet og løk til.

En eim av gammelsvette og rumpelukt følger oss idet vi skrever over rekka i Cascais marina, og vi føler oss svært tilpass i kaksebyen. Vi får en flaske rødvin i velkomstgave og blir vist til plassen vår like ved cabincruiseren til samme pris som en enebolig på øvre singsaker. Ferrari og andre fine biler står på rekke og rad på kaia. Kontrastene blir store til det enkle livet på havet.  Rødvin og ankerdram inntas, og alt slitet er straks glemt. Nå skal vi bare kose oss og utforske Portugal en måneds tid:)