Porto santo, Madeira

Det ble, etter mye om og men, til at vi seilte videre til Madeira. Første stopp ble Porto Santo som er ei lita øy med 5000 innbyggere, ca 40 nm nordøst for selve Madeira. Vi angrer ikke et sekund på det, det er utrolig flott her ute og badetemperaturen er upåklagelig.

Overfarten var preget av litt for mye vind og litt for lite vind. Første døgnet ble slitsomt med bølger og kuling rett inn i sida på båten, så vi satte stormfokke og andre rev i storseilet, dermed fikk vi fin balanse i båten. Jeg fikk første del av nattevakta, og var en smule ukomfortabel med forholdene. Nattseilas er utfordrende på flere måter, og det verste er kanskje å bedømme fart, retning og avstand på andre båter. Ca 6 timer utenfor Portugalkysten begynte fartøyene å dukke opp som lysende prikker rundt oss, og et av dem hadde stø kurs rett mot oss fra babord side. Mye raskere enn jeg trodde først, så jeg fikk det travelt med å unngå kollisjon. Med seil oppe i freske forhold er det ikke bare å tverrsnu båten heller, og den Portugisiske tråleren viste ingen mine til å endre kursen sin. I det jeg sto bak rattet og vurderte neste trekk dukket det pinadø en liten hval opp rett ved siden av båten. Et etterlengtet syn, men akkurat der og da kunne den ikke vært mer i veien! Kollisjonskurs, stiv kuling og hvalsafari samtidig ble litt for mye for en uerfaren seiler, så jeg kakket i luka til akterlugaren; "Øøøh...hjælp!". Kapteinen kom passelig fornøyd ut i bær-ræva med sammenklistra øyne og håret rett til værs, men han geleidet meg fint ut av situasjonen. 5 minutter senere drakk vi kaffe og spiste drytek- chili con carne. Resten av turen var stort sett uten dramatikk, og vi brukte ca 3,5 døgn over. 

Det viser seg at det er billigere for oss å betale for en mnd enn en uke her i marinaen. Forstå det den som kan, men vi klager ikke. 100 euro for en hel måned er jo absolutt til å leve med. Det er flere andre norske båter her, og vi har blitt kjent med blant annet Lars-Fredrik og Gina i "Tamara" og Stine, Anders og Andreas i "Sun Trip". Første kvelden hadde vi beach-party med rundt 20-25 nordmenn, og vi har blitt tatt godt imot i "La Familia Noruega" som stadig vokser seg større. Artig å ha så mange sosiale mennesker rundt seg som finner på mye sprell! 

Den yngre garden av La Familia, dvs oss i Wilhelm, Tamara og Sun Trip, tok oss en firedagers heisatur til Funchal på Madeira. Tamara er den største båten med fire lugarer, så vi samlet oss i den og rak avgårde. Greit å kunne gjøre det sånn siden det er ganske dyrt og vanskelig å få plass i havna på Funchal. Som de fleste heisaturer ble dette en eneste lang fest, og vi ble uheldigvis introdusert for den lokale drikken poncha som består av sitronskall, lime, vodka og honning. Ramme saker! Halvard og Anders måtte rydde opp i en barfight på "nummer 2",noe som endte med at Halvard ble bitt i armen av en sint mørkhudet mann. Men de ble tross kveldens helter, og fikk gratis drikke både den kvelden og til hele gjengen kvelden etter:)

 Hop on- hop off busstur dagen derpå er hysterisk artig!: Tilbaketuren ble ganske så frisk med rundt 30 knop vindstyrke, regn og tidvis store bølger. Vi hadde fått med oss noen nyttige fisketips fra ekspertene på kaia, så vi måtte prøve alle samtidig og hadde ute hele tre fiskebruk i 3,4 og 5 bølge etter båten. Det endte i en stor vase av kroker og snører, vått mannskap og lite fisk desverre!

Vi sitter og diskuterer hva vi skal finne på videre. Vindforholdene er litt ustabile om dagen, og vi må vente på rette værvinduet før vi kan fortsette. Det er optimale forhold for videre seilas ned til kanariøyene fra i dag til onsdag, og så vil vinden dreie noen dager. Men vi orker ikke å være der nede i 2 mnd før vi skal krysse over, så vi vurderer å dra tilbake til Madeira og ligge i en litt mindre havn til neste nordavind-toget kommer. Vi får besøk av Halvard sine foreldre 12 november, så vi har det jo ikke travelt på noen måter. 

Skal prøve å oppdatere blogg og facebookgruppa litt oftere. Det er ikke så lett når man har veldig dårlig nett hele tida. Dessuten går dagene veldig fort unna, og vi har hatt det så artig med folkene her, så det er ingen krise. Men vi savner både familie og venner, så det er bare å komme på besøk eller ta en telefon i ny og ne!;)