CharterWilhelm på Bora Bora

For de som kjenner oss godt, så vet dere jo at vi er en type mennesker som bør ha prosjekter å holde på med. Hvis ikke blir kan vi fort utvikle samme adferd som en understimulert border collie. I det siste har vi kjent litt på at denne livsstilen tidvis er kjedelig. Samtaleemnene blir brukt opp, og mangelen på substans og struktur i hverdagen gjør at vi ikke trives så godt hverken med oss selv eller hverandre. Kosenavn som «kjærringhelvete» og «gubbjævel» har blitt brukt, og vi må tidvis anstrenge oss for å holde stemninga oppe. For å få litt mer adspredelse i hverdagen har vi derfor gjort Wilhelm om til arbeidsplass, og de siste ukene har vi prøvd oss som flytende airBnB rundt på øyene her med Bora som utgangspunkt. Vi måtte ommøblere og kvitte oss med endel saker og ting for å få plass, og de rustne syklene våre, som vi ikke har brukt siden september i fjor, var noe av det som måtte ofres. Vi ga dem til en av de lokale på Tahaa, som tilfeldigvis driver et romdestilleri, og i gjengjeld fikk vi to flasker rom, tappet rett fra tønnene. Helt grei handel:)

«Holy shit…wow…i´m out of words….dude!»

Når man får slike tilbakemeldinger fra gjestene, så vet man at man har gjort en ok jobb for dagen. Jobben er relativt enkel også. Starte donkey, kjøre rundt noen timer på folketomme naturperler. Av og på med snorkler og masker. En stor djevelrokke kommer flyvende forbi sånn akkurat i tide og tar oss med på en liten svømmetur. Opp med fulle seil, og silkeseilas til neste øy. En delfinflokk med babyer i baugen presser frem tårene hos de som aldri har sett dyrene i vill tilstand. 

Chartervirksomheten har vært kjempegøy, og vi kjenner at det er herlig å ha litt folk og liv ombord, og så er det litt godt når de drar igjen. Vi har hatt nesten tre fullbookede uker iløpet av en mnd, med tre veldig forskjellige par som har kommet og gått. Alt fra erfarne seilere til de som aldri har overnattet i en båt før. Alle har vært storfornøyde med å få bli med ut på litt med remote steder der ikke «alle andre» er. Samtidig må vi komme oss ut av båten og oppleve litt mer, og vi innser etterhvert hvilket eventyr vi faktisk er på. 

Vi blir ikke rike av dette, men vi blør litt saktere. Kanskje kan vi holde på litt lenger.

Gjestene har fått bli med oss rundt på øygruppen Leeward Islands som er en del av Fransk Polynesia, og øya Huahine er en av våre favorittsteder hittil. De lokale vil ikke sammenlignes med naboen Bora Bora som har blitt overfylt av hoteller og turister. Så her er en ganske avslappet atmosfære, vennlige mennesker og en liten landsby med litt utvalg og liv på kveldene. Og ikke minst; bra internett :D Perfekt for oss som vil ha litt av alt! Som alle de andre øyene her er den omkranset av et beskyttende rev som gir oss rolige ankringsforhold og herlig badevann.

Med en obligatorisk kjøretur rundt den lille øya fikk vi sett det meste i løpet av noen timer. Mange stopp på veien, blant annet fikk vi hilse på the Sacred Blue Eyed Eels:

Den blåøyde ålen har vært på Huahine like lenge som de innfødte, og bare kokosnøtten står over den som det mest hellige for folket her. Ålen har lenge blitt sett på som en viktig ressurs for å rense elvene for bakterier og forurensing. Og ettersom franskmennene bare sporadisk har innført filtrert drikkevann på Huahine, er den fortsatt en svært viktig og respektert del av naturen her. De lokale barna anser ålen som kjæledyr.

Bora Bora er en ganske kjent øy for de fleste, kåret til verdens vakreste atoll. Vi er nok ikke helt enige i det, men fint er det ja. Styrtrike mennesker kommer hit for å feriere i ren jetset -luksus stil. Kontrasten er også stor mellom søplete små landsbyer og enorme luksushoteller. De største og dyreste hotellene har egne små øyer, adskilt fra hovedøya og de lokale. De som bor der vil stort sett bare møte andre turister og hotellpersonnale, men på den annen side så er de beleilige for superstjerner som helst vil være i fred. I følge ryktene er visst Tom Hanks på sommerferie her et sted. Vi har ikke fått gjort noen stjernekikking enda, siden disse øyene er utilgjengelige for oss vanlige folk. Alt vi kan gjøre er å ankre opp så nært som det går og håpe på et lite glimt av de celebre gjestene. 

Dette var nok siste kapittel fra Fransk Polynesia, og det blir litt vemodig å reise herfra siden vi har vært her så lenge og blitt kjent med både kulturen og menneskene her. Samtidig skal det bli veldig godt å slippe å høre fransk på en stund! Nå skal vi sette snuten videre vestover i stillehavet. Planen er å stoppe innom Cook islands på veien mot Niue, som er et av våre drømmemål.