Kanariloffing mens vi venter

Nå har vi vært på 7 av de i alt 9 øyene her nede, og vi er positivt overrasket. Vi var veldig negative til Kanariøyene før vi kom, og tenkte at det ville være to uutholdelige måneder. Men vi har faktisk hatt det veldig gøy! Gran Canaria lever jo opp til ryktet sitt som den turistbomba den er med norsktalende spanjoler, brunost i butikken og garva sydenfarere ikledd solskjerm og rumpetaske- i hopetall. Så her vil vi ikke være lengre enn nødvendig. Men når det gjelder å forberede seg til langtur så har de alt vi trenger, om det så er lys lapskaus på boks eller motordeler (Skal skrive mer om forberedelser i neste innlegg). Vi har ligget i Puerto Mogan, en ganske trivelig havn tross alt, ihvertfall sammenlignet med Las Palmas.

Halvard sine foreldre kom nedover for å være sammen med oss i to uker. Båtvante som de er så vek de ikke unna for en liten luftetur til Tenerife og La Gomera. På turen fikk vi besøk av både flyvefisk, delfiner, en flokk pilothvaler og to haier. Skulle ønske vi hadde litt mer tid, for disse øyene er utrolig vakre om man styrer unna badebyene. Dvs, La Gomera har ingen utpregede badebyer. Øya er enda ikke besudlet av charterturismen siden det kun går lokalfly dit, og man må anstrenge seg litt ekstra for å komme fram. Flere alternative mennesker med dreads har funnet roen der, og bosatt seg i huler rundt omkring. Egen nudiststrand har de også. Vi tok en avstikker på en grusvei langsetter klippeveggen og endte opp nettopp der, så litt beklemte snudde vi bilen og kjørte andre veien:)

Tenerife hadde et helt vanvittig landskap oppe i fjellene. Vulkanen el Teide hadde et  hissig utbrudd på 1400-tallet der sjøvannet kom susende rett etter lavaen, slik at det dannet seg helt utrolige skulpturer av størknet lava. Dette området er nå Teide nasjonalpark med alt fra lavastatuer, store øde sletter og ørkenområder på 3000 m høyde.

På tilbaketuren til Gran Canaria begynte vi å tvile på om utflukten var verdt det, da vi hadde sterk kuling midt i fleisen, og vi tråklet oss fremover i 2-3 knop. Jeg brukte 20 minutter på å smøre brødskiver til mannskapet, og idet jeg stakk fatet ut til de så flakset pålegget på hav. Det ble dårlig med mat den dagen altså.... Etter flere timer med utallige kalddusjer over dekk så la vi inn årene og krysset inn til tenerife. Det er ikke spesielt trivelig å gå i sånne forhold når man har foreldregenerasjonen på besøk, så nå ligger vi værfast på Tenerife og venter på bedre forhold. Vi et ihvertfall et steg  nærmere:) 

I dag går ARC- løpet fra Gran Canaria, og vi er litt lei oss for at vi ikke får se starten. Men vi heier på Tamara, Carisma 2 og alle de andre norske båtene vi har blitt kjent med. Ses på den andre siden!;)