Galapagos, de forheksede øyer.

Med en kort stopp på øygruppen Las Perlas føyk vi videre ut i det store stillehavet sammen med Tamara. Første etappe var helt annerledes enn vi hadde sett for oss. Alle beskrivelser vi har fått sier at det er speilblank sjø,trolsk stemning og vindstille nesten hele strekket på 850 nm over til Galapagos. Det var litt mer enn det. Vi planla dog en liten omvei rett sørover til ca 3 grader nord og så vestover, siden guidebøkene sier at det er her man har størst sjanse for å treffe på gunstig vind og strømforhold. I starten ble vi trengt opp i et hjørne utenfor Colombia i sterk motstrøm, og vi var praktisk talt limt fast i havet! Ikke helt etter planen…. En hel dag slet vi oss frem i skarp kryss med 1-2 knops fart, og voldsom banking i motsjø førte blant annet til at ankerrulla ble slått av baugen til kapteinens store fortvilelse. Motbøren slapp omsider taket, og vi fikk den vinden vi hadde bestilt og vel så det. Ferden videre langs ekvator gikk som smurt, og på dag 6 kunne vi lese av posisjonen 00.00.000N på gps. En liten klunk rom ble ofret til ære for selveste kong Neptun, som også avla en liten visitt ombord på Wilhelm;)

Etter 8 døgn til havs kom vi til øya San Cristobal på Galapagos, og i enorme dønninger surfet vi oss inn på ankringsplassen ved siden av Tamara. 

Galapagos har hele tiden vært et av drømmemålene for turen. Mange velger å ikke seile hit siden det kan være nokså dyrt, og myndighetene har satt endel restriksjoner på hva man kan gjøre på egen hånd. Men dette er en once in a lifetime mulighet for oss, så det vil bare være for dumt å seile rett forbi. Det koster å være på langtur uansett, og skal det være så skal det være! Før vi dro fra Panama fikk vi tips om en agent ved navn Bolivar som kunne fikse alt for oss, så vi sendte en mail til han på forhånd sammen med Tamara. I utgangspunktet ville vi dra hit uten autographo (cruisingtillatelse), siden det blir mye billigere, men da får man også bare være på en øy.  Siden flere før oss har blitt jaget vekk uten ¨autographo¨ i orden, så turde vi ikke sjanse på det. Ved ankomst fikk vi besøk av agenten og tre andre menn fra diverse instanser på land. 10 minutter med utfylling av papirer, en kort inspeksjon av båten, et fast håndtrykk og ¨Welcome to Galapagos¨. Aldri har vel ting vært enklere!

I bukta her vi ligger er det flere tusen sjøløver, og de tar seg til rette overalt. Små sjøløvebarn lager leven og krangler om plassen i jolla vår hver morgen, og inni byen ligger de  strødd rundt omkring i gatene. De breier seg ut på fortauskanter og benker, og de bryr seg lite om folk går forbi eller sitter ved siden av. Det litt mindre sjarmerende er at de driter overalt, også oppi jolla, med det resultatet at Tamaras gummibåt nå er døpt om til "kabelferga". Jolla vår ligger for øyeblikket opp ned i bløt....

Galapagosøyene er også kjent som Las Islas Encantadas- "de forheksede øyer". Noen få dyrearter har kommet seg ut hit og har fått utviklet seg helt uforstyrret på sin egen måte og dermed skapt et helt unikt dyreliv. Her finnes det forhistoriske iguaner sammen med kjempesmå pingviner, tamme sjøløver, digre skilpadder osv osv. 

Det ble en guidet taxitur rundt på San Cristobal, hvor vi blant annet besøkte Galapagos avlssenter for kjempeskilpadder. Disse skilpaddene kan normalt bli inntil 180 år gamle og veie godt og vel 250 kilo! 

Lene i Tamara var kjempesprek og heiv seg på et intensivt dykkekurs her på øya, så tre dager senere kunne hele gjengen stikke ut å dykke på kicker rock, som er kjent for blant annet mye hammerhai. Vi kunne nesten ikke vente til vi fikk dratt på oss dykkefillene og hoppe i det iskalde vannet. En ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre er å oppsøke hai og dykke med de, men man pusher jo stadig grenser på en tur som dette. Ryktene om hai stemte veldig bra, og vi kan krysse av både hammehai, galapagoshai og white tip på lista. Selvfølgelig sammen med rokke, skilpadder og fargesprakende småfisk. Plutselig dukket det også opp tre svære månefisk, og hele gjengen ble så ivrige at vi stupte ned til noenog30 meters dyp for å knipse bilder av disse rare skapningene. 

En annen ting jeg heller aldri hadde trodd jeg skulle gjøre er å surfe. Men når man er sammen med en så sporty og sprek gjeng som dette så må man bare henge med i svingene! Vel...surfing og surfing. Med bølger på knapt en halvmeter så ble det noe begrenset, men vi hadde det veldig gøy likevel;)

Tamaragjengen: