Forberedelser til atlanterkryss

Nå er det ikke lenge igjen til vi setter kurs mot enda varmere strøk, billig rom og reggaerytmer. Det sies at strekket fra Kanariøyene til Karibia er et silkeseilas. Noen velger dog en nordlig rute for å komme fortere fram, men kan da få ganske urolig sjø i starten. Vi liker å ha det behagelig, så vi setter trolig kursen lengst mulig sørover i en bue ned mot Kapp Verde,  kanskje vi treffer passatvinden tidlig i overfarten. Vi regner med å bruke 18-20 dager over.

Før vi setter avgårde så må båt og utstyr være ship shape. Det har blitt gjort en god del forbedringer under hele turen, alt fra rigg-oppgradering til finpuss på interiøret.

Strømforbruk

De siste ukene har strøm og vannforbruk vært det store temaet både for oss og de andre norske båtene her. Blybatteriene  våre begynte å takke for seg, så det var bare å kaste dem. Heldigvis fikk vi donert bort de gamle blybatteriene til en annen båt. Dermed slapp vi å bære blytunge batterier flere kilometer for å bli kvitt dem.  Etter litt leting kom vi i kontakt med Johan Fredrik Bruenech på Makspower.no. Der fikk vi kjøpt tre stykk 100 ah litiumbatterier (LiFePo4), som vi attpåtil fikk levert på kaia i Puerto Mogan klare til å løftes om bord. Alt fikset og ordnet av Makspower, snakk om knall service. Tre store fordeler med litium er at vi kan tappe ut mye mer uten at de tar skade og de lades mye raskere opp, samt halve vekten. Så nå seiler vi rundt med 300 ah litium i banken, nærmest dobbel kapasitet av det vi hadde på blybatterier. Vi kjøpte ny 40a batterilader med egen litiumfunksjon. Denne lader opp hele batteribanken meget effektivt. I tillegg kan den kjøres som strømforsyning fra generator som backup i tilfelle alt streiker. Vi har også anskaffet en 100 amp Balmar dynamo som kommer ned med Bendik på fly. Dette kommer til å utgjøre stor forskjell fra 50 amp som vi har nå.

På en god dag forbruker vi ca 12-14 ampere med kjøleboksen, autopiloten, lys osv i gang. Hittil har solcellene (3x85w) levert godt med strøm på dagtid så vi har klart oss veldig godt. Men på natta har vi måttet starte motoren et par ganger for å holde minisamfunnet vårt i gang. Med nye batterier og dynamo er ikke dette et problem lenger, men vi savner batterimonitor. Vi skaffet oss en Victon 702 batterimonitor fra Makspower, som vil bli installert  så fort som mulig, dermed vil vi få en ”tankmåler” på hvor mye strøm vi har til en hver tid.

Solcellene gir et greit bidrag på dagtid, men solcelleregulatoren er litt løen. Displayet er uleselig, og ladekarakteristikk passer til best til blybatterier og ikke så grei og stille om. Dermed byttes denne også ut mot en Western Mppt regulator som vil gi 20% mer ut av solcellene. I tillegg har den separate innganger for solcellepanelene som gjør at den kan kompensere for et panel som står i skygge. Også levert fra Makspower.no.

Vind- eller slepegenerator har vært oppe til diskusjon flere ganger. Vindgenerator –mye bråk, lite effekt. Slepegenerator –i veien for fiskesnøret. Så  vi endte opp med å kjøpe et Honda-aggregat som vi kan starte opp uavhengig av om det er vind, sol eller fart på båten. Dette lever 1 kw strøm og bruker ca 3-4 dl bensin i timen, og vi kan plugge i vaffeljernet, feinsag eller vinkelsliper uansett hvor vi er. Dette koster vanligvis rundt 10 000,- nytt, men vi var heldige å snuble over et brukt til under halve prisen på brygga i Porto Santo.

For å spare strøm på kan vi i tillegg bruke vindroret (Pacific Pluss). Men hittil har vi bare vært plaget med det siden det hemmer styringa på båten i havna. Derfor tok vi av selve roret inntil videre siden vi har hatt bare korte strekninger. Vi kommer til å sette det på igjen før atlanterkrysset, så kanskje vi får brukt det litt underveis. Ulempen er at vindroret fungerer best med vind på kryss eller slør(skrå forfra og fra siden), og forhåpentligvis kommer vi til å ha vinden mest bakfra store deler av overfarten.

Overhaling av vindroret på brygga:

Vann

Vi bruker også en del vann, så watermakeren er helt uunnværlig på lange strekk. Mulig vi er noe bortskjemte, men vi foretrekker å kunne skylle oppvasken og kroppen i ferskvann innimellom. I tillegg har vi kjøpt en vannkanne med kullfilter så vi kan lage vårt eget drikkevann på brygga i stedet for å bære tunge kanner fra butikken.  Noe saltvann må vi regne med å bruke, og vi vet at det går fint an å bruke sjøvann til å koke poteter, legge klesvasken i bløt, grovskyll av oppvask osv. Noen mener at det går fint an å koke f.eks pasta med halvt om halvt salt og ferskvann også. Vi har kjøpt drikkevann på dunker i tillegg, så er vi ikke helt avhengig av watermakeren.

Seil og utstyr

Nytt(brukt) storseil og  ny kutterfokk ble sendt med Halvard sine foreldre fra North Sails i Norge. Siden sleidene/gliderne på storseilet ikke passet inn i masta vår, fikk vi levert den inn til seilmakeren her i Mogan for litt modifisering, samt sette inn et tredje rev. Dog viste det seg at de nye sleidene var også for tykke, og knep i mastesporet. Løsningen ble at skipperfrua heiste kapteinen opp i masta og sporet ble slipt ut 0.5mm. Litt dramatisk løsning, men det skal sies at mastesporet har vært plagsomt trangt siste 35 år, så på tide å få det fikset.

Vi har også investert i litt ekstrautstyr for å gjøre seilhåndteringen lettere, raskere og tryggere; Lazybag til storseilet gjør at vi slipper å stå på dekk i urolig sjø å pakke seil. Nå vil det bare krølle seg fint ned i bagen på bommen når vi tar det ned. Snuffer til spinnakeren- en plastring (ikke ulik en dassring) med en lang stoffpølse som henger i toppen av spinnakeren, og trekkes ned som en kondom over den når vi vil ha beistet ned.

Redningsflåta har vært på service i Las Palmas, og er nå pakket inni plastcontainer som vi har montert på targabøyla, så den er lett tilgjengelig.

Diverse mekk, ubrukelige saker og dasstrøbbel

Halvard har snekret ekstra benkeplass i byssa, gjør seg godt på et lite kjøkken.

I tillegg har vi kjøpt en redbox som vi er sånn passelig fornøyd med. Denne brukes til å forsterke internettsignaler fra land så vi kan meske oss med wifi i båten. Dette funker bare sånn passe dessverre. Man skal kunne koble satellitt-telefonen til den, og bruke den som brannmur. Slik at ikke Adobe, Java og iTunes blokkerer all tilgjengelig internettkapasitet. Dette skal gjøre det lettere å mer effektivt å bruke satellitt-telefonen som datamoden. Så langt har vi egentlig bare plagdes med den.

Vi har også malt dekket for tredje gang, og takket være Epifanes dekksmaling har vi endelig grep på dekket, selv med ullsokker på.

Saltvannspumpa til motoren begynte å lekke her om dagen. Bare å skifte, heldigvis en smal sak.

Skipperfrua har fått seg spisestue, det vi si cockpitbord. Litt ublu pris på det, men du verden for en komfort.  Vi kan sette fra oss tallerken og spise med bestikk som siviliserte folk når vi spiser utendørs. Verdt hver krone. Vi har fått sydd bimini (solskygge) av seilmakeren også, så slipper vi å bli levende kokt når vi kommer til Karibien.

Dassen fylles med vann. Plukk ned og bytte pakninger, som sagt som gjort. I ene ventilen på dassen fant kapteinen et gammelt kjøttbein, 5cm langt 1,5 cm i bredde. Ikke vet vi hvem som har lagt det der. At noen har prosessert det gjennom sitt indre håper vi virkelig ikke. Så skylden legges på tidligere eiere som ikke er til stede og kan tale sin sak. Det er tydeligvis ingen grenser for hva slags dritt man skal hanskes med. Kapteinen vil ha ny dass. Da en Blakes lavatory, men finansministeren sier nei.

Bunkring

Vi har skrevet en laaang handleliste, og har smått begynt å fylle opp båten med drikkevarer, hermetikk og tørrvarer. Vi har funnet en butikk her i Mogan som kan levere vakumpakket og dypfryst kjøtt som vil holde seg i kjøleboksen de to første ukene. Vi skal kose oss med biffkjøtt og taco i starten , deretter må vi gå over på hermetiske retter, bacon og pølser. I tillegg har vi et lite lager med drytek fra real turmat til vanskelige dager. Siden vi ikke har all verdens med lagringsplass, så må vi tenke nøye gjennom hva vi kommer til å spise og hvilke middager vi skal ha.  Har lest om båter som har kjøpt inn f.eks 20 kg appelsiner, en sekk med hvitløk osv,….. og av en eller annen grunn er det mange som kjøper inn enorme mengder banan. Hvis man ikke spiser 3 bananer om dager til vanlig, så er det ingen grunn til at man plutselig skal begynne med det på atlanterhavet. Brød kommer vi ikke til å handle inn, det lager skipperfrua selv. Men vi fikk et tips fra ARC-seilerne som hadde vært på seminar; hva hvis man av en eller annen grunn blir fri for gass? Godt poeng.  Det er vel lurt å ha et lager av tørrmat og ferdigmat på boks som man kan spise i aller  verste fall. Og en liten vannkoker for å kunne varme vann til dryteken.

Til dere som leser dette og drømmer om å seile ut en dag. Kjøp og gjør alt i gode gamle Norge. Prisen på båtutstyr stiger med gradestokken.  Utvalget detter motsvarende.