Eventyret starter med kaos!

Nå har vi offisielt starta på ferden, etter flyttesjau og en tårevåt avskjedsfest med familien. X antall kolli ble sendt avgårde på flyet, etter mye om om men og himling med øyne av bakkepersonell. Har de aldri møtt noen som skal med flyttelass på fly tro? "Dette blir nok dyyrt".."Ja vi veeeet!!!".. Tips: Aldri fly med Norwegian hvis du er mer enn et A4-menneske med en stk koffert! Og ihvertfall ikke hvis du skal videre med et annet flyselskap. De samarbeider ikke med noen.. Så vi måtte hente ut hele flyttelasset vårt i Lisboa og sjekke det inn på nytt ut til Azorene. Ikke stress i detheletatt, neida.

Kvelden før avreise ble sein, og vi fikk bare et par timer på øyet før vi måtte opp igjen. Før jeg la meg gikk jeg inn og sjekket mailen, der det lå en melding fra bryllupsarrangøren vår i Estoril, Portugal. "I´m sorry to tell you, but I have very bad news......". Det viste seg at banken som eier eiendommen og huset vi hadde leid til bryllupet, har gått konkurs. Dermed har de stengt hele greia, trolig for å selge det, så vi sto uten lokaler. Full krise! Men bryllupsarrangøren hadde heldigvis ordnet med et alternativ, et gammelt kystfort i ekte bompibjørn-stil. Det var også bare noen meter lenger bort fra der vi egentlig skulle være. Så det måtte vi jo se på! En overnatting i Lisboa og en snartur inn til Estoril dagen etter, og ca i løpet av en time hadde vi booket, satt dagsplan og plassering av vielse/middag etc. En effektiv dag!

Det nye huset, Forte da Cruz:

De som sier at å dra på jordomseiling er å skru båt i tropiske strøk......jepp, de har faktisk helt rett. Vi har vært her på Azorene en uke nå, og stakkars Ann-Helen har vært på stranda i tilsammen en time. Vi har satt opp nytt forstag, akterstag og babystag, nytt rullesystem fra FacNor ble satt på i samme slengen. Ny autopilot fra Raymarine skal og på plass. Så da ting begynner å komme under kontoll, oppdager vi korrosjon på varmeveksler.  Portugiserne støpte nytt fiberdekk mens vi var hjemme, men finishen ser ikke ut, så vi må fram med malerulla gitt! Nå har også kjøleboksen gått heden, og et lass med mat må kastes, så vi går ikke tom for ting å gjøre foreløbig! Ellers har vi vasket og ryddet, stuet og stappet og prøvd å finne lure oppbevaringsmetoder. Det er uvant å flytte ut fra 170 kvm hus og inn i 11,3 meter båt. En annen ting som vi ikke har trengt å tenke på hjemme er kakkerlakker og meldyr. Hurra.. Har skaffet lufttette bokser for å ha mel og ris etc i, så får vi se hvordan det går. Har også fått tips om noe som heter cockroach-house, en felle for kakkelakker, noe som forsåvidt lå i båten fra før. De har enda ikke vist seg, men vi står på barrikadene i alle fall! Livet er ikke perfekt med paraplydrinker og strandliv akkurat nå, men vi har nu sol ihværtfall!:) Halvard korrigerer: "Livet e perfekt UTEN paraplydrinka og strandliv takk!"

Selfie fra mastetoppen:

Vi har jo også blitt kjent med flere artige folk i havna her, blant annet Christian og Laura hhv fra Danmark og Venezuela. De måtte mer eller mindre flykte fra Venezuela for noen år siden, og strøk over dammen i motvind med liten erfaring og lite kommunikasjonsutstyr. De jobber nå i Danmark begge to mens båten ligger her på Terceira og venter på nye eventyr. Ellers er det stort sett eldre mennesker i havna her, som bokstavelig talt har grodd fast i kokkelurer og tang. Det er flere som finner roen og bosetter seg på den lille øya her, og mange av de har tatt til seg flere av øyas løshunder ombord i båtene. Det er veldig fint her, men det blir litt for isolert for oss i lengden, så vi ser frem til å komme oss videre til Lisboa i neste uke. Til helga kommer Magnus, og så starter den årlige festivalen med mathaller, konserter og det berømte okseløpet. Da skjer det ihvertfall litt her ute i havgapet:)

-Ann-Helen