Ei drithavn- Bokstavelig talt

”NEI det her gidd æ fan ikje lenger, nu fær vi!!!!”. Adios Alcantara!

Det ble for dyrt å ligge i Cascais i en mnd, så vi flyttet oss videre inn til Lisboa og havna Doca de Alcantara. Vi trivdes ikke spesielt godt der, selv om det var ei rolig og veldig sentral og praktisk havn å ligge i. Men uteliggere og en nedpissa subway er ikke spesielt sjarmerende. I tillegg ble vi begge matforgifta… Note to self: Ikke spis skinke og melon på en skitten og shabby lokal pub. Det endte opp med renneræv. Halvard ble verst rammet og satt på dass til det var bare fillene igjen av lukkemuskelen. Sykepleieren måtte rote frem litt GEM pulver og imodium comp fra apoteket, og det hele roa seg etter et drøyt døgn.

Vi savnet også det sosiale livet som vi har hatt i alle de andre havnene. Portugisiske hobbyseilere og fastboende blir  liksom ikke helt det samme… Tosomheten kan bli litt tung i lengden hvis man ikke trives med omgivelsene.

Servicebygget i marinaen var også ganske slitt og dårlig vedlikeholdt, og vi foretrakk å dusje med skoene på. Det ble ikke bedre den kvelden jeg skulle opp å ta kveldsstellet, og oppdaget at gulvet i fellesarealet var skikkelig utgrisa med en ubestemmelig masse. Jeg gikk noen skritt videre inn for å se hvor det kom fra, og i neste øyeblikk sto jeg altså med drit og vått dasspapir til midt oppå leggen. Kikket ned på foten og fikk det herlige synet andre sin avføring tyte ut mellom tærne….De nordnorske glosene og kjeftingen hørtes nok i hele marinaen. Hva som hadde skjedd der inne vet ikke jeg. Mest sannsynlig har kloakken blitt oversvømt, og en eller annen portugisert vært inne og ”fiksa” det.  Sluket som jeg tråkka gjennom var helt løst og snudde seg på høykant, og under der var det åpen kloakk... Dusjinga ble ihvertfall gjort i raseri på brygga med høytrykk i hageslangen. Verken jeg eller Halvard er spesielt kresne på standard, men en plass går grensen!

Så nå er vi altså tilbake i Cascais, så får vi bare fortsette å være den minste og billigste båten i havna. Koste hva det koste ville. Avføringsfrie dusjer står høyt på lista!

Ellers har vi hatt det ganske fint de siste ukene, med sightseeing i sentrum, Belem og Sintra som ligger litt nordvest for Lisboa.  Sentrum er kjempefint for de shoppegale med butikker både for fattig og rik., og litt utenfor sentrum ligger et digert kjøpesenter, ”Colombo”. Hvis man har lyst på hasj eller andre sterke stoffer så er det bare å gå en tur gjennom den travleste shoppinggata i Lisboa sentrum, her florerer det av tilbud. De kommer og diskret lirker opp et brunt ”egg” fra lomma, gjerne inn på restaurantene mens man sitter og spiser. Det eneste jeg klarer å tenke på er hvem sin rumpe dette ”egget” har vært oppi, og takker pent nei.

De siste dagene har vi også blitt kjent med den norske båten ”Vanja” med Stein Harald og Mona med to smårollinger. Jevnaldrende og trivelige folk. De skal seile et års tid inn i middelhavet før de snur hjemover til Bergen igjen.  Denne uka begynner også de første bryllupsgjestene våre å komme, så nå tar det skikkelig av her:) Om ca to uker satser vi på å komme oss videre sørover. Vi har blitt såpass avklimatisert at vi begynner nesten å fryse når gradestokken bikker under 24 grader. Skal bli godt å komme til varmere strøk;-)