Det urbane liv blant Tahitis tredje kjønn

Fem staute nordmenn sitter med hver sin øl på en lokal pub i Tahitis hovedstad, Papeete. Kveldens tema er karaoke, og vi sitter og hører på damen som har sunget med klokkeklar og lys stemme siden vi kom. Hun nailer både Shania Twain og Celine Dion, så vantroen og forvirringen blir stor rundt bordet når hun snur seg rundt og avslører en kraftig kjeve med tydelige skjeggstubber. 

Fransk polynesia er kjent for sine mange ladyboys, og det er ingen her som hever et øyenbryn om damer er 190 høy med tredagers skjegg, finkjole og skonummer 44. Dog er de aller fleste veldig pene og nette, så det kan være vanskelig å se om det er lady eller ladyboy. Vi har jo selvfølgelig moret oss litt i all stillhet, med gjetteleken «gutt eller jente?».

Før kolonitiden ble de kalt «Mahu", og de ble ikke bare akseptert, men sett på som begavede og guddommelige. Helt frem til generasjonen før oss var det vanlig at de familiene som ikke hadde jenter, ville oppdra en av guttene som en jente. I den nye generasjonen er ikke dette vanlig lenger, men det er likevel mange som velger selv å leve livet som kvinne. De kalles nå «rae rae», og er en blanding av transvestitter, transseksuelle, heterofile og homofile.

Har ikke fått meg til å knipse bilder av de vi har møtt, så lånte et presentabelt bilde fra google:

Vi fikk også med oss litt av Heiva-festivalen som har pågått her i hele juli. Polynesisk dans er veldig underholdene når over hundre menn og kvinner i bastskjørt entrer scenen med hofter uten begrensninger overhodet.

Ellers har vi nytt storbylivet med is hver dag, raskt nett, trening, storhandling og båtmekk. Genoaen og sprayhooden har fått seg en oppstramming hos seilmakeren, motoren overhalt, cockpitbordet er nylakkert og hele båten er vaska. Et av problemene med langturseiling er av det ofte blir svært høy luftfuktighet. Det kjente vi spesielt i Panama og tidvis Galapagos. Følgene av det er at ting begynner å mugle og lukte, alt fra skapdører til klær og tekstiler. Nå er alt vaska og tørket så vi berger ei stund til:)

Donkey blir vaskestamp:

En av dagene her leide vi bil for å kjøre en runde rundt øya. Vi fikk streng beskjed om å ikke kjøre på offroadveiene som går inn i dalene rundt omkring, siden leiebilene ikke er lagd for den type veier. Vi putret avgårde i en liten fiat punto, så vidt plass til oss fem, men fant fort ut at det var kjedelig å bare stryke rundt på motorveiene. "Det kan vel ikke skade å kikke litt vel, bare litt innover her?". En time og x antall bunnskrapinger senere satt vi på en fjellrestaurant langt oppi gokkheimen. Noen hadde sett oss og sladra til leiebilselskapet som ringte og kjefta flere ganger på oss. Rødlette og skamfulle kjørte vi ned den humpete veien igjen i vår lille drittbil. Men morsom tur likevel! Og bilen klarte seg bare fint heldigvis.

I dag må vi desverre si hadet til «guttungen» vår, Anders, som avslutter turen her og reiser hjem til kalde Norge. Kjempetrist! :( 

We will miss you!!