Kontraster nordvestover; Antigua, Barbuda og Sint Maarten

Etter to uker på Dominica tok vi 85 nautiske i et jafs opp til Antigua & Barbuda. Vi sa hadet til Perradise og Ohoi som skulle videre sørover for å fortsette kite-eventyret sitt. Med vårt nye mannskap Lars ble det en liten regatta mot Tamara og Suntrip i skarp kryss,  og vi ble ganske fornøyd med løpet etter en natt med fintrimming av storseil og genoa. Det vi ikke visste var at Perradise og Ohoi hadde lurt seg avgårde før oss, så gleden var stor da vi møtte de igjen på Antigua! 

Å komme til Antigua var et lite kultursjokk etter lang tid på lille grønne Dominica. Digre superyachter med snobbete mannskap møtte oss i havna, og vi kunne fråtse i internett, restauranter og butikker. I tillegg fikk vi endelig handla litt etterlengtede varer som var helt håpløst å få tak i på Dominica. Blant annet ble det hamstra inn rømme til den store gullmedalje! Ost som smelter har også vært sårt savnet i det siste, sammen med cola og tacoingredienser. Vi har også ordnet med dykketanker og bly til oss selv og Anders i suntrip, så vi satser på mer dykking framover. Utover dette er Antigua en ganske amerikanisert charterøy, noe vi vanligvis prøver å styre litt unna. Men det er fordelen med øyhopping i Karibien, man kan dra dit man har behov for å dra. Antigua har forresten, til nå, tidenes mest tunggrodde inn- og utsjekk! Det gikk to timer på tre forskjellige instanser som sitter vegg i vegg og ikke samarbeider i det hele tatt. På utsjekken måtte skipperfrua ta taxi til et av kontorene for å få en liten lapp med en signatur, som igjen skulle tilbake til det første kontoret. Papirer måtte fylles ut med akkurat samme informasjonen om båt og mannskap gjentatte ganger inne på klamme kontorer. Vel, de holder folk i arbeid om ikke annet.

Etter innsjekk og handling dro vi videre opp til Barbuda, en øy med ca 1500 innbyggere som tilhører Antigua. Det ble litt fisking på turen, men vi fikk bare en stor og stygg barracuda som ikke fikk lov å komme opp i cockpit engang. Det var bare å ta tak med tanga, holde fingrene unna og få løs kroken fra monsterkjeften!

Det er ganske få som reiser til Barbuda siden det er veldig dyrt. Det kan fort koste 10 tusen per natt på hotell, og det er heller ingen internasjonal flyplass der. Da er det jo ganske stas å bare kunne ta sin egen båt og ankre opp gratis sammen med vennene våre utenfor en 25 km lang rosa sandstrand, fullstendig fri for folk! Wilhelm, Tamara, Suntrip, Ohoi og Perradise lå ankret opp på rekke og rad i Low Bay, og vi koste oss noen dager med kiting, bading og grillfest.

For å komme seg til sivilisasjonen må man kjøre jolle til stranda og så watertaxi videre over lagunen til landsbyen Codrington på andre siden. Landsbyen har det meste de trenger ifht skole, bank, barnehage og matbutikk. Og én eneste restaurant: ”Abraham´s middle east food” med et bord, to stoler og ganske god pizza. Litt historie må med også; Barbudainnbyggerne ble opprinnelig importert hit som slaver av Codrington-familien, som leaset øya fra England i 1685 for så mye som en feit sau. Myndighetene på Antigua prøver visstnok å få kloa i eiendommer på Barbuda for lage turistmaskin av hele stasen. Men barbudainnbyggerne er ikke så gira på dette, så de gjør motstand mot alle spirende prosjekter. Kanskje ikke det lureste med tanke på fraflytting og arbeidsledighet. Men det er jo fantastisk for oss at det fortsatt finnes slike steder igjen i karibien, der man kan få den ekte sydhavsfølelsen uten å måtte albue seg frem mellom franskmenn og amerikanere.

Utover laaange rosa strender så huser øya blant annet ville esler, hester og en stor fregattfugl-bestand i mangroveskogen. Det skal også være en del dykkespots rundt omkring, men de vi sjekket ut hadde mest døde koraller. Etter 4 dager med turkis vann og øde sandstrender ble det faktisk litt kjedelig. Dag 3 var vi kollossalt fyllesyke, og skulle kjøre gummijolla(donkey) til stranda. Men det kom noen store svells inn med brytebølger som slo innover bukta. Så vi ble regelrett rundjult og kasta hodestups inn på stranda, jolla ble fylt med vann og alt søppelet vi hadde med oss fløt rundt omkring. Den siste dagen plaskregnet det også, men vi fikk ihvertfall samlet opp nesten 30 liter regnvann på en time! Dunkene ble fylt opp og vi hadde drikkevann for noen dager fremover.

Vi sa hadet igjen til Ohoi og perradise og satte kursen videre nordvestover mot St.Maarten og simpson bay. Enda et sted med trafikk, folk, natteliv og shopping. Ganske langt fra det bildet folk flest har av karibien. Men et bra sted for å få gjort et lite båtløft, vedlikehold og bunkring av mat. Vi fikk med oss et lite karneval på den franske delen(st.Martin) også, og den ganske kjente stranda Maho beach der jetmotorene brøler 10 meter over hodet ditt idet de går inn for landing på princess juliana airport. Der er det bare å holde på hatten!

I morgen får vi forhåpentligvis båten på vannet igjen, så da bunkrer vi opp og fortsetter mot British Virgin Islands og øya Jost van Dyke der Sun Trip og Tamara venter på oss:)

Ps: slenger med litt bilder fra dominica som ikke ble med på forrige innlegg.